Hvordan pakke inn budskapet med julehandel

– “Så hva motiverer deg til denne oppgaven?
Neeeei…
Øynene går opp og til høyre. Han jobber intenst med å finne formuleringen og drar på det for å kjøpe seg tid. Det får han ikke.
– “Nei?!” utbryter jeg krast.
Han ser forvirret på meg.
– “Nei?” gjentar jeg, roligere denne gangen. “Du skal vel ikke begynne med Nei?”

Han er en kunde. Vi jobber med kommunikasjon. Vi jobber med tydlighet, med å få fram poenget. Poenget mitt er enkelt: kutt ut alle unødvendige ord. Tørr å bruke stillhet. Ikke fyll pausene med unødvendige “æ” “ø” og “å” eller fyllord som “liksom”, “egentlig” eller “altså”. For hva skjer med budskapet ditt når du fyller på med disse tomme lydene? messer jeg videre. Han tar poenget. Skjønner at dette er viktig.

Tydlighet er viktig for ledere. For ledere av alle slag, både med og uten tittel. Tydelighet i kommunikasjon gjør kommunikasjonsmottakeren tryggere. Det blir mindre å fokusere på. Hjernen vår må jobbe mindre med å filtrere bort og finne fram til essensen. Tenk på det som en kjele med julesaus som står og putrer og koker for å reduseres ned til riktige og rike smaksnivå; kokeplatas energi går med til å fordampe all den uttynnende væsken. Sånn er det med Prefrontal Cortex (fremre pannelapp) også. All unødvendig innpakning, enten den er lyder som “æ”, “ø” eller fyllfraser som “holdt jeg på å si”, er utvannende på språket. Ordene og lydene krever oppmerksomhet. Prefrontal Cortex må deretter foreta prioriteringen “Viktig”, “haster” eller “uvesentlig”. Dette krever energi. Energi som kunne vært brukt til viktigere beslutninger.

Tydelig kommunikasjon er energiøkonomisk. Budskapet (og dermed målet) trer tydeligere fram. Det blir enklere å fokusere og mer energi igjen til å overvinne hindringene på veien.
Samtalepartneren får tak i hva du egentlig vil si. Tydelighet fjerner usikkerhet og styrker motivasjon.

Temaet kan overføres til og tidsaktualiseres vår travle førjulstid.
I går vandret jeg rundt i butikkaoset på jakt etter gaver. Det gjelder å kjøpe de riktige tingene og for de rette beløpene. Jeg fant noe fint og bestemte meg for å kjøpe det. Dessverre kostet det ikke nok. Så måtte jeg finne noe mer. Kjøpepress og gavestress er høytidens “æ” og “å”. De fjerner fokuset fra det viktige, fra det som virkelig betyr noe. Mottakeren av min gave har alt han trenger. Han har mer enn nok og verdien av enda en ting er så marginal at det neppe vektlegges av andre enn meg selv. På den annen side, stjeler det energien min, og etter den ørkesløse vandringen i julebutikkene kom jeg utslitt hjem til barn og kone.

Mine foreldre har løst dette på en interessant måte. I år har de gjort det de har truet med i alle år; de har kuttet ut gavene. Selv vil de ikke ha gaver. De har overført en passelig sum til hver av sine barns kontoer og bedt oss o å ordne opp selv. Uforberedt og umoden som jeg var for denne tankegangen, resulterer det i at jeg kjøper gavene for dem istedet for å samle sammen til noe større og dyrere som vi kanskje kunne ønske oss mer eller trenge. For vi er alle sammen enige om at det ville vært bedre å få én litt fin ting som alle gikk sammen om, enn flere mindre ubetydeligheter.
Men den slags krever planlegging og koordinasjon i tillegg til den tidligere omtalte kommunikasjonen.  Det har slått meg at jeg burde gjøre det samme med mine søsken. Men hva ville resultatet bli? Vi skal jo helst gi det samme, og at vi fører samme pengebeløp att og fram mellom våre bankkonti er bare bankene tjent med. Det ville også fjerne den siste dråpe personlighet fra gavekjøret. Så spørsmålet er: Hvordan løser vi dette?

Nylig leste jeg om frilansjournalist Irina Lee som har vært shoppingfri i 2 år. Hun bruker pengene på opplevelser: konserter, frisør, teater istedet for “plastikkdrit”. Omtrent samtidig leste jeg at det i Stillehavet flyter en øy med søppel som er ufattelige 4 ganger så stort som Norge i areal. Det slår meg at det må finnes synergier med mitt eget spinkle prosjekt.

For jeg vil gjerne få fram julens budskap framfor maset og ståket etter “plastikkdrit”. Religiøs eller ikke; julen handler om kjærlighet, glede og samvær. Kan jeg i tillegg slippe å gå i butikker, synes gevinsten enorm. Men ikke misforstå; gaver hører julen til, og jeg vil gjerne gi bort noe. Derfor presenterer jeg allerede nå årets første julenøtt: Hvordan får vi det til? (svar gjerne i kommentarfeltet nedenfor)

Det slår meg at svaret handler om planlegging, koordinering og kommunikasjon. Prosjektledelse med andre ord. Men prosjektledelse er dyrt og tidkrevende, så her er det bare å håpe på systemutviklerne. Jeg vet hva slags App jeg ønsker meg til jul…

God shoppinghelg!
hell kjøpesenter
Takk for at du deler!

2 thoughts on “Hvordan pakke inn budskapet med julehandel

  1. Godt tema – jeg var ganske nær å inngå en gavestans-avtale med mine søsken (dvs. vi sluttet å gi hverandre julegaver for mange år siden, men nå var det våre barn som stod for tur), men min kone nektet, med begrunnelsen av at det var en av de få tingene som knytter oss til den delen av familien (som alle sammen bor i en annen by enn oss).

    Svaret er muligens å heller investere tid og penger på fellesaktiviteter – kanskje vi burde dra på helgebesøk, og invitere alle søskenbarna med på en happening? Dette blir sikkert dyrere enn å kjøpe plastleker, men oppfyller nok min kones hensikt bedre! Neste jul?

    • Å gjøre ting sammen er alltid bra. En happening trenger kanskje ikke å koste så mye? Penger er viktig, men kanskje får de for mye fokus i samfunnet vårt?

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s