Når du ikke har noe å fare med…

Så sitter jeg her igjen da, og kjenner på presset. Denne artikkelen burde allerede vært ute for to og en halv time siden! Jeg er på etterskudd, jeg er halehenget i julerushet. Luka til tetgruppa synes stadig større. Cortisolen presser på oppover i tinningen, koffeinen prikker i blodårene som en symaskinfabrikk under høytiden av den industrielle revolusjon, jeg føler meg punktert.

For det er ikke bare å sette seg ned å skrive noe. Jeg vil jo gjerne skrive noe bra også!
Noe som er smart, noe klokt, noe som teller! Noe som dere lesere kan nikke anerkjennende til og ta inn over dere og berike deres juleforberedelser med. Men hva har jeg å fare med? Hva smart kan jeg klare å koke i hop på 1-2-3?

Det er mange som føler det slik. Tvilen sniker seg inn. Prestasjonspresset er i ferd med å gå forbi julestresset i samfunnet vårt. For alle vil bli sett. Må bli sett. Må bli sett for noe bra. Må få til noe. Og det evig tilbakevendende spørsmålet er: Hva har jeg å fare med?

I det siste har jeg kjørt en del kurs i karriereveiledning. Folk som har fått julegaven tidlig kommer til meg for å finne ut hva de skal gjøre i 2014 når jobben ikke lenger står der for dem. De kan ha valgt det selv eller fått gaven i fanget. Felles for mange er spørsmålet: Hva har jeg å fare med?

Det mest åpenbare svaret og det svaret vi liker best å høre, er: DEG SELV.
Og det er egentlig også det eneste farbare svaret. For vi kan da ikke være noen annen enn den vi er, kan vi vel? Selv om vi kjenner det innbildte presset av forventnigner fra stillingsannonser, arbeidsgivere, venner og kjære skape skummtopper på magesyra, kan vi ikke være annerledes enn den vi er. Og det er nok. Det er nok å være seg selv. Å anerkjenne seg selv for den man er, helt, holdent og fullt ut er viktig. Det er viktigere enn du tror. Dette er ikke flåseri. For om du ikke anerkjenner deg selv? Hvilke krav bidrar du ikke med å laste over dine relasjoner, på arbeidsgiver og samfunnet i helhet? Søker du anerkjennelse fra andre, er du sårbar. Gjør du det bra, vil du få anerkjennelse, men når du går på trynet, gjør det så vondt at du nesten ikke klarer å stå på beina. Jeg har vært der. Jeg vet det.

Det merkelige er at det største presset og de strengeste kravene, legger vi på oss selv. Fra vi er ørsmå babyer lærer vi at maten og tryggheten kommer fra mor (og far). Vi er ikke i stand til å ta vare på oss selv. Som foreldre burde dette være et varselskudd. Det beste du kan lære barna dine er å ta vare på seg selv. Og den beste måten du kan ta vare på deg selv er gjennom å utvikle din indre trygghet. Gjennom et godt og stabilt selvbilde vil du nettopp klare det du ofte trygler andre om; nettopp å gi deg selv anerkjennelse for den du er. Akkurat slik som du er og slik som du er verdensmester på å være.

Nå skal ikke det bli en hvilepute for ikke å jobbe mot nye mål, å oppnå nye prestasjoner. Men la ikke laget etter resultater bli til Press-stasjoner. La ikke resultatene bli til PRESSULTATER. Du yter best når du er trygg. Det er bare da du kan lære, og – ergo – utvikle deg. Gi deg selv og omgivelsene litt slack! Stopp opp, se på stjernene, ta en pust i bakken, før du strever videre. Husk å leve! Selv med alt du har å gjøre og alt som allerede skulle vært gjort for to og en halv time siden.

God helg!
slit
Takk for at du deler!

One thought on “Når du ikke har noe å fare med…

  1. Computas hadde for en del år tilbake slagordet “good enough is the best” – en variant av “det beste kan være det godes fiende”. Tror nok at det er mange som ikke innser at ting ikke alltid behøver å være perfekt for at det er bra – tvert i mot, hvis resultatet er perfekt betyr det kanskje at du har brukt for MYE tid på arbeidet, tid du heller burde brukt på din familie?

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s