Rødt kort til psykologene

Visste du at det er vitenskapelig bevist at tro virker?

Ted Kaptchuk, professor ved Harvard i USA dokumenterte i sitt forskningsprosjekt* den såkalte Placebo-effektens virkning. Han ga pasientene placebopiller og informerte dem om at pillene var virkningsløse. Samtidig ble pasientene fortalt at forskning har vist at det å få slike piller kan stimulere kroppens selvlegende egenskaper. Hva skjedde? Jo, pasientene opplevde likevel mer bedring enn dem som ikke fikk behandling.

M.a.o. det er bevist: Tro virker.

Så når psykologer deler ut grønne, gule og røde kort som bedømmelse av personlige forhold i beste sendetid på tv, trengs det at noen blåser i fløyta.

Et av de mest omtalte og mest populære tv-prgrammene i disse dager, er “Bør de gifte seg?” som går på NrK1 i beste sendetid onsdager. Med bakgrunn i en valgt personlighetstest vurderer psykologene parpersonenes evne og likheter i kommunikasjon- og atferdsstil, og påpeker parenes styrker og mulige “problemområder”. Så langt vel og bra. Men når det hele avsluttes i beste “Vil du bli millionær”-stil med at psykologene deler ut grønne, gule og røde kort, mener jeg det går for langt. Første par ut fikk gult kort i hovedkonklusjon. På bakgrunn av det valgte de å gå fra hverandre. Før NRK med psykologene Frøydis Lilledalen og Andreas Løes Narum kom på banen, trillet paret ball i beste (?) uvitende velgåenhet. De hadde sågar planlagt å kjøpe hus sammen.

Bevisstgjøring er vel og bra, og det er godt mulig at dette resultatet på sikt ville være til det beste for paret. Men i denne situasjonen opplever jeg at psykologene misbruker sin kompetanse og fagautoritet.

Ibsen har sagt det så treffende i Villanden: “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.”
Gjennom sine bedømmelser påvirker psykologene i programmet parpersonenes tro på forholdet. Jamfør Placeboens dokumenterte kraft, beveger de seg fra å være observatører, til å gå inn og tukle med resultatet.

Den valgte personlighetstesten, The Big Five,  fremstilles som ”den man snakker om i psykologien”. Hvis ikke dette er produktplassering, så lukter det i hvert fall offside. Meg bekjent eksisterer det en mengde forskjellige profesjonelt utviklede tester hvorav flere er anvendt både i psykologi, prosess- og karriereveiledning. At The Big Five nærmest presenteres som en psykologiske fasit finner jeg betenkelig.

Jeg reagerer også på at de velger å beskrive personlighetstestens empatidimensjon med hvorvidt en person oppleves som “Varm”. Ordet ”Kald”, som nødvendigvis må være i den ene enden av skalaen, og hvem ønsker vel å karakteriseres som kald? “Kald” gir klare negative assosiasjoner. Underforstått tenker vi at vedkommende er svak på sosial intelligens, og er EQ-en lav nok får vi klare psykopatiske assosiasjoner. Dette er stemplende og følger ikke de etiske krav jeg som coach er vant til og pålagt å følge.

For egenskaper har ingen valør. Et begrep kan være forurenset eller ”opphypet”, men i seg selv er egenskapene uten verdi. Det er først når de plasseres i en kontekst at det gir verdi; for eksempel er egenskapen ”kreativ” opphypet med en kraftig positiv klang. Men er konteksten bokføring, blir anvendelsen av denne egenskapen kun positiv dersom det er ulovlig virksomhet vi snakker om.
Det blir problematisk å spille på ord hvis motsats gir så klare negative assosiasjoner når man skal karakterisere en person fra et profesjonelt standpunkt. TV-programmet gir meg  forøvrig et inntrykk av at testen viser hvordan testpersonen ER. Noe de fleste vet når de får tenkt seg om, er at man skal være forsiktig med å karakterisere noen som at de ER slik eller sånn. Det blir det trøbbel av. For den vi framstår som i en gitt situasjon, er formet av våre evner og våre valg i forhold til det situasjonen krever. At empati, evne til å vise omsorg og sosiale antenner handler om en form for emosjonell intelligens, er åpenbart. Men å måle denne for å sammenlikne personer på denne måten mener jeg er betenkelig.
Nok et overtramp etter min mening. Og, som alle som er interessert i fotball vet, 2 gule kort gir automatisk utvisning.

Som ICF**-sertifisert coach er jeg underlagt visse etiske retningslinjer som skal ivareta både coach-profesjonen, men i særdeleshet kundene. Hvilke etiske retningslinjer psykologer er underlagt, er jeg usikker på, men det er min klare oppfatning av dette programmet går over streken. Det er profesjon/autoritetsovertramp og burde således ikke vært vist i den formen det til nå har hatt. At det er ”god tv”, hjelper ikke, selv om det er lett å forstå at også psykologer kan la seg rive med av et ”kult” konsept.

Om ikke annet, så beviser dette at bevisstgjøring er like viktig profesjonelt som privat.

God helg!

redcard2
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

* Kilde: “Placebos without Deception” (Kaptchuk 2010)
**International Coach Federation http://www.icfnorge.no

PS. Alle synspunkter i denne artikkel representerer artikkelforfatterens egen opplevelse av programmet. De deles for å sette fokus på elementer som fortjener diskusjon og bevisstgjøring.

2 thoughts on “Rødt kort til psykologene

  1. Jeg må medgi at i min ungdom har jeg feilaktig gjengitt Ibsen-sitatet som “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, _dreper De det_” – sannsynligvis en sammenblanding av sitat og skuespillets handling. Dog, om ikke blikk kan drepe, ser det ut til at ord kan det…

  2. Hei!

    Jeg vil gi deg full cred for å bidra til nyansering av personlighet og egenskaper. Det at “varme” og “kulde” gir hhv positive og negative assosiasjoner, mens eksempelvis “saksorientert” vs “emsosjonsorientert” ville vært mindre farget (for å bruke en relevant metafor) er jeg helt enig i.

    Lot vi oss rive med av et konsept? Der vil jeg si tja. Jeg tror at dersom vi psykologer skulle hatt regien alene, ville det ikke vært et kort å skue. Nyanseringene ville vært fler og forenklingene færre. For det er, som du sier mange faktorer som spiller inn når man kikker nærmere på hvordan to personer klarer, eller ikke klarer å skape et godt samliv.

    Men jeg tror også at et program regissert av oss ville hatt mindre apell, færre seere og blitt et konsept for spesielt interesserte. Eller mer nøyaktig; et konsept som aldri ville nådd skjermen. Når journalistidealer (skape engasjement og bred apell), møter psykolgers idealer -så blir det kompromisser på begge sider. Og også en og annen slukt kamel. Når det er sagt, står jeg inne for den formen sluttproduktet fikk. Og jeg håper at målet; forståelig folkeopplysning om forhold, i hvert fall hos noen har hatt betydning.

    Du antyder at et par gikk fra hverandre på grunn av fargen på kortet. Det tror jeg imidlertid er å nedvurdere deltagere. Alle deltagere ble grundig intervjuet i forkant for vurdering ift “egnethet og emosjonell kompetanse ift å takle eksponering”. Alle ble informert om at de kunne ende opp med et rødt resultat og bedt vurdere hvordan det evt ville kjennes. Videre fikk alle par tilbud om samtaler med programmets psykologer -eller annen psykolog, både under og etter programmet. I tillegg kunne parene når som helst trekke seg eller be om at deres program ikke ble vist.

    Likevel er det fint med reaksjoner av ulikt slag. Det er sunt at kritiske stemmer slipper til. Og jeg håper at de som har opplevd programmet for tabloid eller på andre måter negativt, har funnet frem til, og funnet støtte i, dine analyser. Mvh

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s