Har du ubalanse i multe-regnskapet?

Det er alltid en grunn til at vi gjør det vi gjør. Gutten var sliten. Han hadde sittet oppe hele natta og lekt med data´n, som far hans kalte det. Nå var faren irritert. De hadde avtalt å gå på multetur sammen. Målet var å finne 5 liter, de hadde vært enige om det. De fant drømmemyra, det blinket gulorange så langt de kunne se. Imidlertid gikk det ganske smått med gutten. Ikke så rart kanskje. Nattens økt hadde tatt ham igjen. Nå var han sliten, og det gikk ikke lenge før han måtte hvile. Han fant seg ei lun tue og la seg ned. Far hans gikk og tråkket på andre siden av myra. Ryggen verket, men de saftige bærene inspirerte ham. Han unnlot å ta pauser, tenkte de heller kunne ta en skikkelig hvil sammen og spise litt når de hadde bærene i spannet. Slik gikk han og presset seg, bet tennene sammen for den verkende ryggen, hele myra rundt. Spannet hans var nesten fullt. Han gledet seg til å vise gutten fangsten og gledet seg like mye til å se hans. Da fant han sønnen sovende i lyngen, i spannet ved siden ham var det såvidt bærene dekket bunnen.

Historien slutter her. Men den etterlater et spørsmål. Hvordan ville du reagert hvis du var faren? Hvordan ville du ønsket at faren skulle reagere om du hadde vært gutten?

Tja, vi kan se for oss mange scenarioer. En del ville nok hatt sympati med en far som ble sint og irritert over at sønnen lå og sløvet når han selv presset seg for å nå deres felles besluttede mål. Andre ville tenke at sønnen måtte få lov til å hvile seg når han var trøtt.

Det eneste jeg prøver å si med denne lille anekdoten, er at det finnes (minst) to perspektiver, avhengig av hvem du ser saken fra.
På den ene siden må man være lojal mot seg selv om man skal drive bærekraftig. På den andre siden må man bidra med sin andel der det er skapt forventninger rundt felles mål.

Jeg tror dette er en av de sentral utfordringene i samfunnet vårt i dag. For det første er multene sjeldne, for det andre er det mange som er slitne. Å tørre å si nei når man vet man ikke orker eller kan, det krever mot. Da kan det synes lettere å forsøke å snike seg unna. Men det går utover balansen i relasjonen. lar du relasjonsregnskapet lide fordi du pleier deg selv, bli det fort gnisniger. Tydelig kommunikasjon er en vesentlig faktor her. Gjennom å være tydelig kan man bedre styre andres forventninger til en selv. Sier du allid “ja” til felles mål, men er mest opptatt av å ivareta deg selv fordi du har sittet oppe hele natta og lekt med data´n, blir det fort ubalanse i regnskapet.

Vi mennesker er oss selv nærmest. Dermed gjør vi alle stadig den feil å regne rettferdighetsregnskapet om vår egen person. Neste gang du står ovenfor et slik regnestykke, forsøk – ikke å tenke på hva som er rettferdig for deg, eller for den andre, men tenk på hva som er rettferdig for relasjonen. For relasjonen er også en identitet, og den er sterkere enn deg og meg til sammen. Gode relasjoner kan utrette mirakler, dårlige relasjoner fører bare til sorg.

God relasjonshelg!

multerpåbord

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s