Branding av babyer – ikke uten utfordringer

Navn er en ømtålelig greie. Nylig hadde vi barselbesøk og barnets navn var et uunngåelig tema. Og jeg kan røpe det like godt først som sist: Nei, vi har ikke bestemt oss. Dermed var grunnlaget for diskusjonen lagt. Vi presenterte vår “short list” og begynte å diskutere. Siden saken ikke er konkludert følger det naturligvis at vi ikke helt har klart å enes. Diskusjonen utartet og den store norske navneboken ble trukket fram for om mulig å finne alternative kandidater som kunne føre til konklusjon. Tabbe!  For, som sagt, navn er en ømtålelig greie; alle har en mening om det. Ikke så rart. Navnet vårt sammen med ansiktet og stemmen  er jo våre sterkeste signaturer, det er selve logoen vår, merkevarenavnet, brandet. Det oppsummerer den vi er og det vi står for. Intet mindre.
Det som imidlertid skjedde ved middagsbordet vårt var at alle plutselig begynte å assossiere negativt ved navnene. Noen hadde hatt ei fæl grandtante som het Agathe, noen  en elkete nabo som het Gerda. Sånn sett ble eliminasjonsprosessen effektiv. Samtidig kjente jeg at jeg ble sur. Negativiteten tok overhådn og fikk lov til å styre. Det var ikke slik jeg ville ha prosessen. Jeg vil høre på navnet, smake på det, lytte til klangen og se om jeg synes det passer til personligheten. I stedet var det de automatiske koblingene som tok styringen. Ja, for selv vår opplevelse av navn er styrt av vår programmering, enten denne programmeringen handler om kultur, mote eller egne opplevelser. Vi har en hyggelig nabo som heter Gjørdis. Hvorfor tok ikke de positive assosiasjonen opp kampen med motekulturen i dette tilfellet?
Personlig tror jeg det handler om to ting. For det første holdning. Er holdningen og innstillingen vår positivt eller negativt rettet? Deretter bevissthet. Er vi bevisst på hva holdningen gjør med våre prosesser, våre synspunkter og (automatiske) tanker? For det er så lett å bli fanget av et mønster. Og negativitet er et slikt mønster. Når vi først var kommet inn i sporet om å finne negative assosiasjoner på navnene, var vi fanget. Det var nærmest umulig å komme ut av det. Ergo ble det heller ingen løsning ved middagsbordet. Den store norske navneboken ble lagt bort til et bedre egnet tidspunkt; saken er fortsatt uavklart.
Enn så lenge. For om ikke valget er tatt innen 6 måneder vil den norske stat komme inn og ta beslutningen for oss. Og Folkeregisteret velger ut ifra statistikken; det navnet som er mest brukt blir tildelt. For når det gjelder identitet er det viktig å ikke skille seg ut.

“They couldn´t think of a number so they gave me a name.” (Rupert Hine)

Fortsatt god sommer!

"Identity" av Rachel Middleton.

“Identity” av Rachel Middleton.

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

2 thoughts on “Branding av babyer – ikke uten utfordringer

  1. Kjenner meg igjen i problemstillingen – vi kjørte i sin tid en prosess a la amerikansk jury-utvelgelse, med hver vår ti-på-topp-liste, og veto lagt ned på alle utålelige klassevenninner og bøllete nabogutter. Slik fortsatte det til vi hadde et par navn begge måtte medgi at “ikke var så verst” – men vi fikk aldri bruk for jentenavnene…

    Utgangspunktet vårt var altså navn med positive assosiasjoner – men med hensyn til negative vibber fra den annen part!

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s