Saftblanderen på sidelinja

Mandag hadde jeg gleden av å følge livets aller største under fra første benk på sidelinjen. Å få være med på fødselen av sitt eget barn må være noe av det aller største man kan oppleve. Samtidig, som mann, så er det ydmykende. Det er sjelden jeg føler meg så til de grader parkert. Om jeg ikke gjorde nyte for meg? Tja, tjo, jeg forsøkte, men jeg tror ikke på noen måte mine bidrag var vesentlige annet enn i at jeg faktisk var der. Jeg var tilstede. Jeg hadde fått det store og viktige blande-saft-ansvaret. Om ikke timingen på spørsmålene om saft-lysten alltid var den beste, var jeg i hvertfall på pletten: “Litt saft, kjære?”
Uten å gå nærmere inn på befrielsen ved å slippe å føde selv, må jeg si at det er en befriende rolle å være så hjelpeløs. Rikshospitalet er landets beste sykehus. De har de fremste ekspertene og maskinene med de heftigste beep-ene. Min kone var i de tryggeste hender. Det var ikke mer for meg å gjøre. Jeg kunne bare sitter der i hjørnet med saften  og hjelpeløsheten min og være liten. For på sidelinjen av en slik maratonøkt som ender ut i verdens største under, føler man seg ikke stor. 7,5 time tok det fra riene satte inn for alvor til fødselen var et faktum. En fødsel er et tidspunkt for refleksjon. Ikke mens det står på, men når det hele er over, og før det hele virkelig begynner, åpner det seg små gløtt av luker til ettertanke. For den overstrømmende følelsen av lykke akkompagneres også av frykten og sorgen. Tankene på alt som kan gå galt, tankene på de jeg kjenner som har falt fra så altfor tidlig. Livet er en nådegave, men livet er ikke nådig. I våre tilmålte skritt her på jorden, er vi ansvarlig for våre handlinger. Det finnes de som mener at det som skjer oss er 90 % våre egne valg og 10 % tilfeldigheter. Jeg stusser litt på dette tallet. 10 % virker urimelig høyt. Paradokset er at det gjør 90% også. For hvem er jeg som velger? Når velger jeg, hvordan og hvorfor? Hva og hvem har bestemt at jeg skal velge slik? Fri vilje handler om bevissthet. Bare når vi er 100 % bevisst har vi fri vilje, og kanskje ikke engang da. Uansett vil det være det nærmeste vi kommer: å ta ansvar og gjøre noe med situasjonene som de oppstår. Andre ganger må vi akseptere rollen av å stå på sidelinja og kanskje klare å nyte tilstanden av å være uten skyld og uten å evne påvirke utfallet. Men det hender man stiger raskt i gradene. Fra saftblander til far på 7,5 time er en bratt karrierestige. Livet svinger fort. Nå er det jeg som sitter på kildekoden og programmereransvaret ovenfor vår vidunderlige nye prinsesse. Man kan bli svett av mindre, så når sommervarmen kommer kan det være greit å bunkre opp med saft og ikke tenke for mye på slumpen.

God sommerhelg!
rødsaft

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s