Ugga bugga bugga bø* – et valg av verdier?

Har du noen gang drømt om å være Supermann?
Vi mennesker er snåle. Så smålige og egoistiske. Vi tenker kun på oss selv, mangler drivkraft og styrke. Vi tåler ikke tilbakemeldinger og korreksjoner selv når de åpenbart er ment av forbedringshensyn.

Vi fraskriver oss ansvar og skylder på andre, fremstiller oss som hjelpeløse uten initiativ og muligheter. Vi har fokus på oss selv og vårt og er villig til å bruke så mye krefter som helst på å forsvare og fremme det uten å søke bedre alternativer som kan gi oss selv og helheten mer på sikt.

Å omgås tapper oss for all energi. Kampen med å få hverandre til å se de større perspektivene utmatter oss. For vi menneskene er utrygge og redde, selvsentrerte og banale i vår opptreden. Hvis jorden overvinner vår egotripp slik at jordkloden består i enda noen tusen år, så tror jeg fremtidens forskere vil se på oss, dagens mennesker, som mentale neandertalere. For så primitive er vi i vår atferd og forsvarsmekanismer at det er på det banale. I evig skytteltrafikk mellom holdeplassene ”offeret” og ”forfengeligheten”, så redde er vi for å hevde vår egenverdi at vi til stadighet må søke anerkjennelse og bekreftelse for å ikke gå til grunne.

Tenk hvilken verden vi kunne hatt om energien vi hver dag bruker til forsvar og ivaretakelse av våre territorier kunne blitt brukt til målrettet utvikling!

Ja visst ville det vært uenighet om målene, men kreftene hadde blitt brukt til argumentasjon av fordeler og prioriteringer, fremfor den bakstreberske forsvarskultur som hefter ved nær sagt ethvert individ i dag.

Å, vi primitive maur. Hvorfor bruker vi ikke den nådegave som er skjenket oss gjennom refleksjon? Hvorfor kan vi ikke få oss til å forstå at trygghet i det store og det hele handler om vår indre mentale tilstand. Vi skulle bruke våre krefter til å finne ut og vite, i stedet for å klamre oss til uvisshet og skrike opp om uvisshetens trussel i et sakralt og hemningsløst Ugga bugga bø!

Den gode nyheten er imidlertid at vi alle skal dø. Alle som én skal miste alt han har. Det ironiske er at så mange av oss ser på det som en trussel. Men det er det ikke. Når døden kommer vil det være en befrielse. Når døden kommer, er her ikke mer å miste. Det er ikke mer å være redd for. Trusselen opphører, redselen forsvinner. Og når redselen forsvinner, er det kun gleden igjen.

Vi kan debattere til vi blir blå om det finnes et liv etter døden. For meg er en definisjon av ”liv” at noe utvikler seg. Så må vi i tilfelle skille mellom jorderiks liv og annet liv. I forhold til utviklingsdefinisjonen finnes ikke ”liv” etter døden. Dermed er det ikke sagt at sjelen opphører, om den i det hele tatt eksisterer. Spørsmålet om et liv etter døden handler altså ikke om en tro på det som skjer etterpå, det handler om man tror at det er noe som heter sjel eller om dette bare er en følelse som en følge av en mental tilstand. Det må i tilfellet være en grunntilstand som ikke påvirkes av våre emosjoner og rasjonelle handlinger. For min sjel eller grunnfølelse har ikke endret seg siden jeg først han huske å ha kjent på denne. Kanskje er denne grunnfølelsen også årsak til at så mange tror på evig liv. Det er jo forståelig. Hvordan skal vi mennesker kunne begripe at noe som har eksistert så lenge som hele vår persepsjon ikke lenger skal kunne eksistere etter at vår persepsjon opphører. Og mon tro om ikke de to er koblet sammen?

I det nye testamentet (Lukas 18.16) sier Jesus: ”La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til. ” Hva er det så med de små barn? La oss se på hva som kjennetegner dem. For det første, der har svært få ting. De har ingen overbevisninger, ingen tro, ingen verdier å forsvare. De er sårbare fordi de ikke kan forsørge seg selv, samtidig er de uovervinnelige for de er uten frykt. De er åpne, nysgjerrighet og kommer med en forhåndsinstallert versjon av operativsystemet som heter ”Glede 1.0”.
Så kan man tro på Gud eller ikke tro på Gud så mye man vil. Kanskje tanken på en Gud skremmer deg og får deg til å gå så sterkt i forsvarsposisjon at du til og med forkaster hele tankeeksperimentet? Da kan jeg bare ønske lykke til. Men hvis du er med meg på tankeeksperimentet Gud og dermed Guds rike, så kan vi fortsette.
Guds rike er et begrep. Siden det også står et sted i samme blekka at Gud og Guds rike er utenfor menneskets fatteevne, så bør det vi forstå at det handler om en metafor. Selv om vi mennesker er primitive, har mye skjedd med oss de siste har tusen årene. Mange tanker har vært tenkt, mange nye undere har vært skapt. (Hver eneste en av oss går i dag med et under i lomma og betaler hver måned 3-400 kroner til en teleoperatør for å få lov til å bruke det!) Siden så mye har skjedd, betyr det muligens også at vår fatte-evne er utvidet. Selv om antagelser er selve styggedommen og kanskje Guds rikes største opponent, må vi kunne tillate oss å bruke denne i vårt tankeeksperiment. Målet forhelliger som kjent middelet. La oss anta at vår fatteevne er utvidet. Da kan vi tillate oss å tro at begrepet Gud og Guds rike er innenfor vår evne til å forstå.
Hva om Gud er alt? Hva om Gud er deg, meg, blomstene på jorden, eksosen, powerpointpresentasjonen, lufta, havet, fisken, bilen, jorda, asfalten, tankene våre? Hva om Gud bare er en definisjon på alt som finnes og det potensialet for utvikling som ligger i alt som finnes. For det første blir Gud et rasende effektivt uttrykk. For det andre – og hold dere fast – blir begrepet Guds rike mer begripelig. For da vil Guds rike bety Hele vår verden og hele dennes verdens potensialet. ”For Guds rike hører slike til…” En mer moderne oversettelse av Jesus´ ord blir dermed:

Vår verden og hele denne verdens potensiale tilhører de som er åpne, nysgjerrige, glade – uten frykt og uten noe de må forsvare.

For alle som klarer å være enige i dette, betyr jo det at paradiset befinner seg her på jorden. Nå. Det er tilgjengelig her og nå, med en gang og kun avhengig av holdning og mental innstilling.

Den årvåkne leser noterte seg at jeg skrev at små barn ikke har noen verdier å forsvare. Det er nok et tema til diskusjon. Det kommer an på hvor små de er og hvor hjelpeløse de er. For meg er imidlertid dette selve brodden i argumentasjonen. Grunnen til at vi går i forsvar, grunnen til at vi går til kamp, er at vi blir truet. Vi. Jeg. Du. Vår selvstendighet. Vår identitet. Robert Dilts hierarkiske modell som forklarer hva som påvirker vår identitetsopplevelse plasserer Verdier på toppen. Våre kjerneverdier – det vi lever for og er villig til å drepe og dø for er det som i størst grad påvirker vår identitet. Hvordan er det så med identiteten til de små barn? De som ikke har noe å forsvare?
Det er jo identiteten som er hele problemet. Det er vårt forsvar av oss selv som identitet som skaper alle problemene. Vi er så redde for å opphøre å være den vi er.

En kveld jeg satt og skrev og kontemplerte over dette temaet falt et spørsmål ned i hodet mitt: Kan jeg velge mine verdier?

Det slår meg i ettertid at dette må være det mest åpne lukkede spørsmål som finnes. Umiddelbart vil jeg svare Ja! Så vil jeg si Nei. Gjennom barndom og oppvekst programmeres vi av våre foreldre og oppvekstmiljøer og innprentes disses kulturer, etikk og dermed verdier. Religion handler ikke om Gud og Jesus og sånt. Som Göran Tunstrøm sier det i Juleoriatoriet: “Religion er ikke hva folk tror.” Religion handler om kultur, etikk og verdier. Hvorfor er historien full av religionskriger? Det er selvfølgelig verdiene som skulle forsvares. Nåtiden er også full av religionskrig. Dagens terrortrussel er et uttrykk for dette.
Tilbake til temaet. Kan jeg velge mine verdier? Kanskje ikke. De er jo forhåndsprogrammert er innsigelsen. Evner jeg å debugge eller avinstallere forhåndsprogrammeringen? blir neste naturlige spørsmål. Fortsatt er det vanskelig å svare. Men vi vet i hvert fall at det å sitte fast i en evig pendling mellom offerrollen – der alle andre enn deg selv har skylda – og forfengeligheten – hvor vi roper Se på meg da!! – er en tydelig tilstand av denne programmeringen, og derfor en tilstand vi må bryte.
Gitt at svaret er Nei, hva da? For det første eksisterer ikke fri vilje. Det vil heller ikke ha noen hensikt å øke sin egen bevissthet rundt sine handlinger. Det beste vil være å slutte å gruble på hvorfor jeg gjør som jeg gjør i et fortvilet forsøk på å lære noe om det, og heller konsentrere meg om å forsvare meg og få mer oppmerksomhet. Løsningen bør da være å kjøpe seg en ropert og – om du ikke kan det fra før – ta en kurs eller ti i kampsport.

Hva så om svaret er Ja, vi kan velge våre verdier – hva da?
Konklusjonen følger ikke like lett. For det første som åpenbarer seg er et nytt spørsmål – nemlig spørsmålet Hvilke verdier skal jeg velge?.
Det var dette spørsmålet som falt ned i hodet mitt samme kveld der jeg satt foran pcen og skulle skrive. Hvis jeg fritt kunne velge mine verdier, så burde jeg velge meg verdier som ikke kan trues. Da vil ikke identiteten min så lett kunne trues. Jeg vil være trygg, og all verdens glede og herlighet vil være lettere tilgjengelig for meg. Jeg ble slått i ave av denne innsikten. Den sto for meg, ikke bare som essensiell, men som eksistensiell.
Som det ofte er, kommer ting i klumper. Så også med spørsmålene. Og et tredje spørsmål falt ned i hodet mitt: Hvilke verdier lar seg ikke true?
Og det var først nå tankene virkelig fikk framdrift. Jeg satte meg ned med penn og papir og ramset opp alle verdier jeg kunne komme på samtidig som jeg evaluerte dem i forhold til alle mulige trusselbilder. Til slutt sto jeg igjen med to verdier som ikke lot seg true. Den første var respekt. Ikke respekt i sin alminnelighet, men den ubetingede respekten. Den respekten som sier at jeg respekterer at du ikke respekterer meg. Den ubetingede respekten er da også nært beslektet med den andre utrubare verdien; Kjærligheten. Og ikke en hvilken som helst kjærlighet, men den betingelsesløse kjærligheten, den som en mor eller far kjenner for sitt lille barn. Den kjærligheten som sier at du trenger ikke å elske meg, jeg elsker deg allikevel.

Mon tro om det var denne erkjennelsen The Beatles fant i bunnen av vannpipa på sine reiser til India og i aschramen til Maharishi Mahesh Yogi. I motsetning til det mange tror, var denne perioden en av bandets aller mest productive. Naturligvis kan vi si. Særlig når vi hører sangen ”Love is all you need”. Eller vi kan si som Gandhi: “Where there is love there is life.”

Sommer-lykke til med utvikling og verdiskapende arbeid!

God helg! love_is_all_you_need

*Tittelen på denne artikkelen er hentet fra sangen “Ugga Bugga Bugga Bø” fra platen “Ingen Gud Ingen Herre Alt For Kjærligheten” av Sterk Naken og Biltyvene. Sangen kan høres her.

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

2 thoughts on “Ugga bugga bugga bø* – et valg av verdier?

  1. Det var veldig bra. Jeg tenker mye på de spørsmålene du la fram der. Har man egentlig fri vilje? Eller er man forhåndsprogrammert? Er skjebnen forhåndsinnstilt eller kan man forandre på den? Jeg vet ikke. Men det siste du skrev om respekt og kjærlighet var veldig fint, det tror jeg på. Liker bloggen din.

    • Takk for hyggelig tilbakemelding. Denne artikkelen er min lengste og tyngste og også kanskje mest ærlige og avslørende (slik følte jeg det i hvert fall da jeg skrev den). Da er det ekstra hyggelig med en positiv kommentar.🙂

      Jeg tror vi kan få fri vilje, kanskje ikke hele tiden, men vi kan styrke den, som en muskel om vi trener.
      Skjebnen er jeg mer usikker på. Det sies at livet er 10% tilfeldigheter og 90% valgene vi tar. Det er mye tilfeldigheter til at det hele kan være forhåndsdefinert. Plutselig så dumper noen inni deg og hups!, så startet du en ny jobb, en ny karriere, eller en ny relasjon. Slike ting skjer. Derimot så tror jeg veldig på at en konsistent utøvelse og trening på noe man ønsker seg vil stå i mot tilfeldighetene og gjøre at man lykkes til slutt. Derfor er det så viktig med mål.

      Hører gjerne mer fra deg om dine tanker, både på denne artikkelen og andre!

      Vennlig hilsen

      Asle🙂

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s