Penger, lykke og sånt.

“Den som kjøper alt han ser…”
Bestefars gamle munnhell, surrer i hodet mitt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Kanskje fordi jeg har hatt noen heftige turer på Ikea i det siste. Og jeg har ikke bare vært på Ikea, jeg har kjøpt meg nytt kamera og ny pc også.
“Så businessen går bra?” spør folk.
Jeg klager ikke. Og jeg tenker at jeg burde glede meg litt over alt dette nye. Samtidig svirrer bestefars stemme under kalotten:
“…må gråte når andre ler.”

Jeg prøver å få tak på det – munnhellet, se relevansen;
“Den som kjøper alt han ser må gråte når andre ler.”
Jeg kjøper ikke alt jeg ser – er det allikevel grunn til å være på vakt? Er det bare et gammelt ordtak som forfølger meg som utgått Fortran77-programmeringskode? Som preger min oppfatning av det å bruke penger?
Mon det.
Ordtaket kommuniserer noe om økonomisk trygghet. Jamfør SCARF(e)-modellen, så vil en trussel mot opplevd sikkerhet vekke negative følelser. Selv deler jeg sikkerhet i tre: Fysisk sikkerhet, økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet. Og nå ser jeg koblinga:
I Norge var det ikke bare 1930-årene som var harde. 1920-åra var like harde. Min bestefar var ung mann som tjente sine første kroner den gang. Selvfølgelig måtte det være fristende å kjøpe seg både det ene og det andre, den gang som nå. Som selvstendig næringsdrivende i oppstartfase, har jeg lært meg å snu på krona. Det er mange paralleller til min bestefars oppvekst når det gjelder økonomi. Men hvorfor skal jeg føle det at jeg har slått på stortromma som en trussel?
Jeg må være ærlig: Hadde jeg hatt en fast jobb med en fast inntekt, så ville jeg neppe tenkt tanken. Som konsulent er imidlertid aldri neste måned sikret. Det jeg tjener én måned, må også kunne rekke til neste måned og kanskje også neste der igjen. Forutsigbarhet er en sjelden luksus som selvstendig konsulent. Så får jeg gjøre som jeg forteller kundene mine da; velge meg et annet perspektiv.

For litt tid tilbake gikk det opp for meg at lykke er et produkt. Ikke som kan kjøpes, men som du får i lønn. Innsatsen du belønnes for, er å takke – slik reflekterte jeg. Så istedet for å la meg true av den økonomisk risiko og uforutsigbarhet jeg i mitt nåværende virke lever under, vil jeg heller takke. Takke for det jeg har fått, takke for tilliten som er vist meg av mine kunder, takke for muligheten, takke for at jeg nå får mange fine ting som jeg kan nyte i mitt nærvær. Og jeg vil glede meg over dem. Hvilken SCARF-verdi er det som belønnes? Tja, jeg sliter faktisk litt med den. Kanskje fordi SCARF er en fin modell, men bare et lite utsnitt. For det handler om dine verdier. Bytt ut Status, Certainity etc med dine egne kjerneverdier, og vips får modellen en mye bredere anvendelse. Glede er i seg selv en verdi for meg. Nytelsen av å dra håndflaten over et vakkert møbel, å høre klikket fra et herlig stykke mekanikk i speilreflekskameraet, eller å nyte synet av grafikken fra vår tids mest fascinerende teknologi gir meg enorm glede om jeg bare tar meg tid til det. Å nyte er viktig. I hvert fall for meg. Belønner jeg min nytelse, blir jeg også glad. Den utvidede SCARF funker, og jeg kan med god samvittighet redusere Bestefars munnhell til et lykkelig minne.

God helg og takk for at du leser bloggen min!

dollars

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler!

2 thoughts on “Penger, lykke og sånt.

  1. Pingback: Årets 10-på-topp hos «Før det er helg…. | «A-Changing Times :: Før det er helg….

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s