Pleaser, please meg.

Jeg sitter her, det er torsdag kveld og jeg skal skrive en blogg, jeg har ingen på lager, ingen tidligere produsert. Jeg kjenner presset. Jeg kjenner meg stresset, jeg har stort underskudd på søvn, skulle gjerne ha sovet 7 timer i natt, og jeg har et firetimers kurs i morgen som jeg trenger å forberede. Og så må jeg altså skrive denne bloggen, fordi jeg har forpliktet meg til.

Men hei!, vent et øyeblikk… Har jeg egentlig det? Har jeg egentlig forpliktet meg? Hvem er det som legger dette presset på meg? Det er jo meg selv. For jeg har jo selv gått ut og proklamert at det hver fredag kommer det et nytt innlegg på denne bloggen. Og nå er det mange som forventer det. Eller kanskje det ikke er så mange… Noen av dem er venner og vil ha full forståelse for situasjonen, og de andre kjenner jeg kanskje ikke engang, så hva bryr de seg?  Men jeg sitter nå altså her og pusher meg selv. Og det koster ganske mye, jeg kjenner det i hver nervecelle. For jeg rister, jeg skjelver, jeg svetter, kaffen har overtatt for lymfestoffene og de røde blodlegemene. Det er koffeinen som driver meg videre. Så får jeg bare håpe den er på retur når jeg endelig kan legge hodet på puta i natt.

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor er jeg så opptatt å please selv de av dere jeg ikke kjenner? For det er det det handler om, er det ikke? Jeg, Pleaseren – det er pleaseren i meg som driver meg til dette her. Hovedsakelig så er det det. Jeg må gjøre det fordi dere forventer det. For hva ville dere tenke, og hva ville skje hvis det ikke kom noe innlegg en fredag, eller at det kom en dag for sent?

Pleaseren i meg er en genial oppfinnelse. Den gjør noe med det sosiale, med båndene, rammene. Den sørger for at vi oppfører oss, sørger for at vi lærer. Sørger for at vi gidder å utøve relasjonskompetanse, sørger for at vi bygger nettverk og blir sterkere og kommer lengere. Det er pleaseren som driver oss. For hva ville andre tenke om vi ikke gjorde sånn og sånn? Det er pleaseren som får oss til å holde oss i skinnet. Det er den som av og til går dukken når vi ryker i tottene på hverandre på hjemmebane. Pleaseren er vår venn, men også noen ganger en sabotør. Enhver handling er drevet av et motiv, selv det vi tror et betydningsløst. Å etterprøve våre motiver og å bli dem bevisste, er noe av det mest effektfulle vi kan investere vår tid og våre krefter i.

God fredag og God helg!

bloodsweattears

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

2 thoughts on “Pleaser, please meg.

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s