Når ondskapen opphører

Det du kommer til å lese nå, vil sannsynligvis komme til å provosere deg. Du er herved advart! Temaet ondskap eller snarere opphør av ondskap er kontroversielt for mange, særlig de som sliter med en sorg eller på andre måter sitter fast i offerrollen. Og for all del: Jeg mener ikke på noen måte med dette å være respektløs for de som sørger. Sorg er en naturlig prosess. Sorg handler om sår som må gro. Per Arne Dahl sa på et foredrag jeg en gang var på at “Sorg er fravær av noe(n) å rette kjærlighet til”. Kloke og dype ord. Men det er ikke dette denne artikkelen skal handle om. Det skal handle om ondskap. Eller rettere, om at ondskap ikke finnes…

Hvordan i all verden kan jeg påstå noe slikt, tenker du sikkert. Jeg skal forklare.
Utgangspunktet er at alle våre gjerninger er eller har vært drevet av en hensikt. Noen ganger har hensikten bak gjerningen gått ut på dato. Vi sitter fast i en gammel vane, og som Jan Georg Kristiansen hos Erickson Coaching sier: “En vane som går ut på dato bli til en uvane”. Poenget er at vi ikke har innsett at hensikten har gått over datostempelet. For alle gjerninger, alle våre handlinger oppstår som en respons på en situasjon eller en utfordring. Alt du gjør, gjør du med en hensikt, og denne hensikten er positiv for deg! For deg eksisterer det ikke noe vondt i det du gjør, du er bare ute etter å gjøre deg selv trygg, belønne deg selv eller stimulere deg selv på en positiv måte. Enhver handling jeg utfører er utført i en god hensikt for meg. Og det samme gjelder for deg!  Wow!

Kvadruppelwow!!!!

Ser du poenget?
Vi, alle 7 milliardene av oss, går rundt og utfører handlinger som utelukkende er i postiv hensikt!

En sannhet med modifikasjoner, tenker du kanskje, men her på må jeg si nei. Det er ingen modifikasjoner. Det er bare en referanseramme. Poenget er at vi mennekser så lett faller inn i det koordinatsystemet som heter “meg”. Vi lever alle i vår egen boble. Av og til (og ikke så rent sjelden) støter disse boblene sammen. Min gode hensikt for meg kan oppleves smertefullt for deg. Du forstår den ikke fordi ditt koordinatsystem heter “deg”. Derfor må du finne en forklaring – alltid en forklaring – og den enkleste løsningen er å sette en merkelapp. Har du blitt påført smerte finner du fram smerte-lappene. Dumming, slemming, drittsekk, kødd. Eller enda verre ting. Fordi du er en egoist. Du er så opphengt i din egen identitet og av å forsvare deg selv at du ikke evner å se dummingen, slemmingen og drittsekkens positive hensikt.

Men noen er sadister, kan du innvende. Ja, noen er sadister. Men jeg våger å påstå de det gjelder faktisk får en syk tilfredsstillelse av det. For sadisten har det sadistiske en positiv hensikt. Jeg vet det er en seig kamel å svelge, men tenk litt over det.
Og dersom du klarer å bli enig med meg, så ser du himmelriket:
Hvis alle verdens gjerninger gjøres i positiv hensikt, så eksisterer ikke ondskapen! Velger du dette som ditt positive menneskesyn, så opphører ondskapen å eksistere. Og tror du at ondskap ikke eksisterer, blir det utrolig mye lettere å tilgi. Du slipper å sitte fast i dine offerroller, du slipper å sitte fast i urettferdighetens raseri, du kan sette deg selv og alle andre fri.

Hvordan hadde verden sett ut om alle 7 milliardene som går og humper omkring på denne planeten hadde klart å leve etter et slikt menneskesyn? Hva hadde skjedd med mengden sinne, redsel, tristhet, for ikke å nevne glede da? Hvor mye tid og energi hadde vi ikke satt fri, som kunne benyttes til å utvikle oss og våre omgivelser? Hvor mye tid ville ikke blitt frigjort til ren nytelse?

Og det beste av det hele: du kan bare velge å tro det, så vil du bidra!

Sa jeg kvadruppelwow? Det var et understatement.

God helg!😀
bubble-e1348721378573

PS. Ideen om et positiv menneskesyn og at alle gjerninger har sitt utspring i en (positiv) hensikt for den det gjelder kommer ikke fra meg, men fra Milton Erickson. Milton Ericksons menneskesyn ligger også til grunn for de verdier Erickson Coaching praktiserer.

Likte du det du leste? 
Jeg er svært takknemlig om du deler denne artikkelen med dine venner på din egen blogg eller på Facebook, LinkedIn og Twitter! Tusen takk!🙂

20 thoughts on “Når ondskapen opphører

  1. God lesning før helg og en viktig påminnelse! Om vi kan sprenge jeg-bobla kan store ting skje. Jan Spurkeland i http://www.relasjonsledelse-norge.no støtter dette perspektivet der han oppfordrer til at vi alle skal ‘tune’ vår lyttefrekvens i kommunikasjon inn på intensjonskanalen – hva er den positive intensjonen i et budskap som blir kommunisert? Med det utgangspunktet blir nok mye ondskap ryddet av veien🙂 God helg!

    • Takk, Tone!
      Det var et meget godt tips. Lytte etter intensjonen….🙂
      Jeg tror i hvertfall valget av et slikt “menneskesyn” gjør lettere å tilgi den smerte andre påfører oss. Og kanskje blir vi også litt mer oppmerksom på at vi også påfører andre smerte med jevne mellomrom…

    • Takk for det, Haugaland!🙂
      Noen ganger kan man lure, men modellen som skisseres i artikkelen ovenfor åpner faktisk for muligheten for at du har rett.😉

  2. Ondskap finnes kanskje ikke, hvor vidt jeg tror eller ikke tror det, vet jeg ikke selv. Men jeg tror absolutt at det du skriver har noe for seg. (det vi gjør, gjør vi for egenytte, også når vi gjør det for andre). Dilemaet er vel at vi ender opp med grenseløs egosisme!
    Egoisme er ikke ondskap, men kan oppleves som ond. Hva er det da vi opplever……..bare enkel negativitet?

    • Det er rett før middag, så jeg må av fordøyelsens skyld avstå fra å bli dypere filosofisk.😉 Det er mye sant i det du sier. Jeg tror vi opplever det vi er i stand til å velge. Noen ganger er jeg ikke i stand til å glede meg (jfr morgendagens artikkel), men så går det plutselig over. Ellers får ordtaket “Moroa går i null” stadig dypere mening for meg. Kan også anbefale boken “Norsk tantra – håndbok for søkere” (Odd Eirik Ness) for den som ønsker å fordype seg i temaet. Ikke alltid lett å forstå, men jeg aner en begripelse der inne som er mer enn overflatisk verdifull. Jeg leser den nå, og den gir meg masse på akkurat dette temaet.

  3. Det eneste du har gjort her er å omdefinere begrepet ondskap.

    Hvis en følger en konvensjonell definisjon som (fra wikipedia) : “Ondskap er å ønske eller bevisst påføre andre motgang eller smerte, som i utsagnet: «det var gjort av ren ondskap»[1] Ondskap er hensikten eller effekten av å gjøre skade eller ødeleggelse, vanligvis fra oppfatningen av bevist overtredelse av en bestemt moralkode. Ondskap er vanligvis sett på som det motsatte av godhet.” , så blir innlegget ditt fullstendig meningsløst.

    Å ha til hensikt å skade noen, kan være motivert av en indre lykketilstand – likefullt oppfyller det å skade noen uten grunn kriteriene for ondskap i henhold til definisjonen – ergo er dette ondskap.

    Du kan altså velge å ikke kalle dette for ondskap, men for noe annet. Det gir likevel ingen mening for mennesker som forholder seg til begrepers opprinnelige betydning.

    Lykke til med å endre språket vårt…

    • Hei Arild!

      Takk for en interessant og utfordrende kommentar.
      Det er fristende å avfeie din kommentar med at vedkommende som skrev definisjonen på wikipedia åpenbart ikke har lest min bloggartikkel.
      Ditt bidrag er imidlertid med på å styrke og kvalitetsikre tankene rundt temaet, og det er etterlengtet, så noen flåsete avfeiing legger jeg bort.
      Wikipedia er forøvrig som alle vet et resulatat av rådende kultur – med det mener jeg oppfatning av ordenes betydning.
      Å bruke ordet definere i forbindelse med språk er i en selvmotsigelse. En språklig definisjon er bygd opp av ord, dermed får man et forklaringsproblem, bokstavlig talt. “I begynnelsen var Ordet”, men hvem definerte det? Vi taler alle forskjellige språk.

      Når det er sagt, er jeg på langt nær enig med deg. Betydningen av ordet “ondskap” deler jeg din oppfatning av. Men ikke når det gjelder forståelsen av begrepet. Så, ja, gjennom å endre bevisstheter og perspektiver vil jeg påvirke folks oppfatning av språket. Hvis det er i det godes tjeneste, kommer jeg til å fortsette med det.🙂

      Du formulerer det så fint: “Du kan altså velge å ikke kalle dette for ondskap.” Og det er dette som er essensen. For det er faktisk den som opplever noe (enten det er godt eller vondt) som råder over bedømmelsen. Var dette vondt eller godt for meg? Det er faktisk du som bestemmer, ikke den som utøver. Dette er så herlig oppsummert i ordspillet: “Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det!”

      Ta en strålende dag!

      Asle🙂

      • I beg to differ.

        Det var kanskje du som burde lese en definisjon på ondskap før du skrev artikkelen og ikke omvendt…

        Ord har innhold. Abstraksjoner som “ondskap” kan referer til konkrete situasjoner, konsekvenser av gjerninger og motiv, eller moralske og etiske avveininger. Ordet er en del av vår kollektive bevissthet og vårt språk. De fleste deler denne “forståelsesrammen”. Uten slike felles begrepsavklaringer kunne vi ikke kommunisert med språk.

        Ordets innhold må stå i kontrast til andre ords innhold. Hvis alle ord betyr det samme, så kan vi ikke ha språk. Hvis ord ikke betyr noe, så er det ikke et ord.

        Normalt så står “ondskap” i kontrast til “godhet”. Disse to begrepene kan f.eks. brukes i verdivurderingen av konsekvensene av våre handlinger. Påfører en andre unødig lidelse, betegner vi det som ondskap. En kan selvfølgelig se det fra gjerningsmannens perspektiv å kalle handlingen for god, fordi han føler lykke ved å påføre lidelse, men da lukker en øynene for totaliteten i situasjonen. Det blir samtidig også håpløst å snakke om moral og etikk.

        Men finnes det så alternativer? Tja, en kan jo tenke seg et språk der en ikke bruker begrepet ondskap. Menneskers handlinger kan beskrives som “mindre gode”, “gode” og “veldig gode”. Se for deg at vi i 1930 innførte dette som en regel i språket. Etter 1945 ble så Hitlers drap på millioner av jøder betegnet som “mindre godt”. Breiviks sadistiske tur på Utøya blir omtalt som en gjerning av ufattelig “mindre godhet”.

        Har en så oppnådd noe som helst? Gir det mening å bytte ut ordet ondskap, eller velge å ikke forholde seg til det?

        Det gir i hvert fall ikke mening å si at en kun kan vurdere menneskers handlinger kun ut i fra individets egne behov og ønsker. I en slik verden opphører all moral.

      • Hei Arild!

        Takk for ditt engasjement og den interesse du viser bloggen min.🙂

        Jeg tror kanskje din tigging om å skille har utgangspunkt i en skinnuenighet. For jeg stiller meg på linje med alt du skriver. Artikkelen handler da heller ikke om ordet “ondskap.” Jeg har ingen problemer med hverken definisjonen eller selve ordet. Det jeg snakker om er menneskesyn og valg av perspektiv. Noe forteller meg at du allerede har innsett dette.😉 Hvis ikke kan jeg anbefale deg å lese artikkelen en gang til.🙂

  4. Innholdet i teksten kan kort oppsummeres på denne måten:

    1. Alle handlinger er motivert av en hensikt.
    2. Alle hensikter er positive for individet som handler (deg selv).
    3. Onde handlinger, eller ondskap, kan derfor ikke eksistere.
    4. Konsekvensene for andre enn deg selv, er irrelevante i vurderingen av handlingen.
    5. Hvis andre blir forulempet av dine handlinger, er de egoister.
    6. Egoistene må følgelig fokusere på at din hensikt var god.

    Dette skal så føre til tilgivelse, synliggjøring av himmelriket og frigjøring fra offerrollen.

    Jeg har vel aldri lest en tekst så fullstendig blottet for moral, empati og innsikt i den menneskelige tilstand og vår evne til lidelse.

    Forresten, hvordan kan du i det hele tatt snakke om tilgivelse med dette som utgangspunkt?

    • Jeg sliter med å følge logikken din her. Hvordan du kommer fram til pkt 4 og 5 har jeg vanskelig for å forstå. At du tar artikkelen til inntekt for egoisme og hevde at den mangler moral stiller jeg meg også undrende til. Tvert i mot, mener jeg at årsaket til det “vonde” mange opplever nettopp er resultat av egoisme og selvsentrerthet. Nøkkelordet her er “opplever”. Du kan selv bestemme hvordan du opplever det som hender deg.

      Empati må ikke forveksles med sympati. Empati innebærer blant annet en forståelse av andres motiv. Jeg kan velge å forstå motivet uten at jeg deler den (eller de) bakenforliggende verdien(e). Å forstå medfører ikke å akseptere. Men å forstå er viktig for dialog. For i dialogen (til motsetning fra debatten) er respekten ivaretatt. Dermed åpner samtalen for deling istedet for forsvar, og resultatet blir læring og utvikling.

      God påske!

  5. Pingback: Er Gud god? |

  6. Pingback: Tror du fortsatt ondskapen finnes? | A-Changing Times :: Før det er helg….

  7. Pingback: Tror du fortsatt ondskapen finnes? | A-Changing Times :: Før det er helg….

  8. Pingback: Tror du fortsatt ondskapen finnes? | A-Changing Times :: Før det er helg….

  9. Pingback: Årets 10-på-topp hos «Før det er helg…. | «A-Changing Times :: Før det er helg….

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s