Hvorfor jeg vil ha en BMW

– “Vet du hva BMW står for?
Det er tidlig formiddag en maidag i 1999. Himmelen er dyp blå. Jeg er i Soweto. Jeg har akkurat vært med på en omvisning i en plankelandsby i slummen. Nå står jeg sammen med en lokal forretningsmann som har solgt meg et håndflettet nylonarmbånd ivevd fargerike plastperlekombinasjoner. Det er åpnebart at han vil feire slutføringen av handlen med å fortelle en vits, så jeg rister på hodet.
– “Be My Wife!” sier han og skrattler.

Soweto-BMWAt BMW er et statussymbol i Sør Afrika kommer ikke som noen overraskelse, og det er vel ikke å tøye strikken for langt å si at det fortsatt har en viss statuseffekt også her til lands. Status som driver er negativ. Det vil alltid være minst én taper når noen vinner. Som regel er det mange flere. Enkelte tyske bilprodusenter hadde nok vært mer enn fornøyd om alle kjørte BMW, men så var det alle de andre bilprodusentene da…

Hvorfor vil jeg ha BMW? Det er todelt. Det ene handler om status. Jeg har alltid vært svak for status. Det kommer av min litt skrantende selvfølelse, at jeg søker anerkjennelse utenfra, at jeg må ha disse stadige påminnelsene i form av bekreftelser fra andre for å forstå at jeg faktisk er verdt noe. Men det er et annet element også, og det handler om en av de tingene som provoserer meg mest. Albuene mine er ikke særlig spisse, tvert i mot er de rimelig avrundede. Jeg er med andre ord ikke særlig god til å ta meg til rette. Ta deg en tur til Oslo og kjør Ring 3 fram og tilbake noen ganger i rush-tiden, og jeg er villig til å vedde frokosten min på at du vil se minst én BMW som bytter fil, eller svinger av i en avkjørsel uten å blinke. Av en eller annen grunn har jeg bitt meg merke i at BMW-eiere er i særklasse når det gjelder å ta seg til rette i trafikken. Og det er lite som provoserer meg mer enn de som tar seg til rette. For meg har derfor BMW blitt et symbol på det jeg har mest aversjon mot. I 2006 gikk jeg til en coach i firmaet Courage. Konrad Magnus lærte meg mye om meg selv. Blant annet at jeg burde søke å bli mer som det som provoserer meg.  Ved å søke mot mine negative triggere ville jeg kunne balansere dem.  Å ta seg til rette var og er definitivt en av mine sterkeste negative triggere. Konklusjonen fra samtalen med Konrad var soleklart. Jeg vil antakeligvis utvikle meg mye hvis jeg torde å ta meg mer til rette.

Kanskje kunne jeg gjort det så enkelt som å la være å blinke i trafikken. Samtidig; å sette mine medtrafikkanter i fare er en dårlig løsning på mitt problem med lav selvfølelse, for er det noe jeg definitivt ikke ønsker, så er det å skade andre. Derimot finnes det en annen tilnærming. Jeg kan skaffe meg tilsvarende statussymbol! Ikke bare for å tekke min eget behov for anerkjennesle, men for å (bokstavelig talt) sette meg inn i min negative trigger. For meg er BMW-eiere en stereotyp som tar seg til rette på andres bekostning. Hvis jeg endelig kunne identifisere meg med å være en BMW-eier, ville jeg kanskje kunne få bukt med både sterotypen og min negative trigger. Jeg kunne få balansert mine runde albuer med en litt mer fremoverlent og proaktiv holdning selv når jeg ikke har fått tildelt et dedikert mandat. Det ville jeg vokse på, og det tror jeg også mine omgivelser ville tjene på. Så der har du grunnen: Derfor vil jeg ha BMW.

Så, til alle dere som allerede nyter gleden av å ha en lekkerbisken i trafikken; Husk å blinke!

God helg! ;)

Ga artikkelen deg noe?
Jeg er takknemlig om du deler på mail, blogg, Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk!

3 thoughts on “Hvorfor jeg vil ha en BMW

  1. I min ungdom var det en medstudent som sa at vi ofte misliker folk fordi de minner oss om sider ved oss selv vi ikke setter pris på – i så fall blir det litt rart å skulle bli mer lik det vi ikke liker?

    Som vanlig tror jeg du er inne på noe, selv om jeg ikke er helt enig: Mer kunnskap er tingen. Jeg tror ikke du trenger en BMW, men kanskje bare mer kunnskap om bilen og de som kjører den?

    • Trenger og trenger. Jeg har jo en Golf og en Ford og en Massey (nesten)…😉

      Hva tenker du forresten er grunnen til at vi misliker sider ved oss selv?
      Jeg tenker det er sider hvor vi er svake eller viser svakhet, og at ved å gjøre disse sidene sterkere, så vil vi kanskje ikke mislike dem så mye, hverken hos oss selv eller hos andre…

  2. Pingback: Jeg – en humørsyk? | A-Changing Times :: Før det er helg….

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s