Visste du at kroppen består av 57,7% kaffe?

Kroppen består av mellom 55 og 78 prosent vann. De høyeste tallene er for barn, kvinnekroppen har ca 55%, mens mannekroppen er på ca 60% alt avhengig av hvor mye muskler (75% vann) man har ift fett.

En kaffe kopp inneholder 99,5 % vann. Tar vi 58% som et snitt for et voksent mennske og multipliserer med 99,5% får vi 57.7%. Gitt at alt vannet vi har i kroppen kommer gjennom kaffedrikking. Det er en temmelig skjør antakelse. Alle skjønner at å kombinere prosenter og unionsregning på denne måten blir helt feil. Tallene tas ut av konteks og “sannheten” som fremstår blir feil. Ikke ulikt det journalister ofte gjør når de intervjuer folk.

Logikkens lover er spennende, men de medfører ikke alltid riktighet: Hvorfor drikker Jeppe? Fordi han er tørst. Hvorfor er han tørst? Fordi han har salt i grøten? Hvorfor har han salt i grøten? Fordi han har råd til det. Løsning: Ta fra Jeppe pengene/inntekten. 

Slike løsninger ser vi til stadighet i samfunnet. Etter kinomasakeren i Denver, reagerte myndighetene med å forby kostymer. En skikkelig hvorfor drikker Jeppe-løsning. Og Jeppe-løsningene vinner fram mange steder, der det å gå til roten koster for mye penger eller smerte. Men løser man problemet? Nei. Flyplass-sikkerhet er en Jeppe-løsning kombinert med kremmerånd. Etter 9-11 ble flyplassikkerheten innskjerpet over hele verden. Det var kun lov å ha med seg flasker på 2dl gjennom sikkerhetskontrollen. Ergo: mer salg på flyplassene og en innbilt følelse av sikkerhet for de som ikke reflekterte over tiltaket. Så hvem er det vi tror vi lurer? For noen, og gjerne de som sitter med et ansvar, er det viktig å vise til at “de har gjort noe”. Frykten for å bli anklaget er så stor at vi gladelig roper ut: “Hei! Ikke skyld på meg! Jeg innførte jo en Jeppe-løsning!”
Problemet er feighet og frykt. Mot er stor mangelvare. Vi trenger mot for å møte frykt. Frykt hos andre og ikke minst frykt hos oss selv. Den fryktløse er uovervinnelig. Så forteller et tusentalls (minst) heltesagaer fra alle verdenshjørner. Hvorfor dyrker vi da ikke denne verdien høyere i det daglige? Å bli modigere på egne vegne (og da mener jeg ikke dumdristighet som “planking”, basehopping etc), er noe av det som kan gi oss størst personlig utvikling. Personlig utvikling ligger til grunn for all utvikling. Bedrifter som sliter med “kulturproblemer”, må ta tak i personene bak. Først lederne, deretter de uformelle lederne. Utvikling av personlig mot må følges opp med dialog og åpenhet. Vår personlighet  kan deles opp i underpersonligheter. Sett deg ned med penn og papir, så finner du fort 10-12 forskjellige roller du spiller. I hver rolle har du et sett av krav til deg og en hensikt. Det er fort gjort å glemme hensikten når kravene blir store. Når delpersonligheten begynner å bevare identiteten og glemmer hensikten, oppstår problemene. Det er der “mot” kommer inn. Min erfaring er at det på mange arbeidsplasser (spesielt offentlige) handler vel så mye om å forsvare revir, kontra å gjøre det som er best for bedriften. Småkongedømmet som ofte er en funksjon av byråkratisering og personlig frykt, er suboptimalisering på sitt verste. For å utnytte ressursene vi har i natur og gode hoder, må vi være bevisst hensikten med rollen.
Hvis ikke lar vi frykten skremme våre handlinger ut av kontekst. Da kan kroppen fort komme til å bestå av 57,7% kaffe.

 

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk!🙂

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s