Er du en feminin eller maskulin leder?

I et intervju i Dagens næringsliv 23.7 hevder en norsk ledelseskonsulent at feminin ledelse har gått for langt og at trivselen har tatt overhånd. Det etterlyses mer maskuline egenskaper som  ledelse rettet mot sak, struktur, organisasjon og den harde delen av lederrollen. Artikkelen refererer til også til en nylig undersøkelse der norske ledere får strykkarakter av sine ansatte.

Selv blir jeg flau over å lese en banalisering av ledelse som feminin eller maskulin. Å bringe inn polarisering forflater diskusjonen. Det finnes nok ledere – både mannlige og kvinnelige i dette landet som styrer med hard og nådeløs hånd og som mangler evnen til å lytte og se andre og setter målet – og da gjerne eget mål – framfor alt annet, både trivsel, arbeidsmiljø og helse. Ledelse er som å manøvrere i et landskap. Du trenger kart og kompass, samtidig må du utvise smidighet. Bestemmer du deg for kompasskurs og brøyter deg fram med full gass som en tanks, ødelegger du landskapet. Og tross alt er det landskapet som er ressursen for å komme fram til målet.

Å sette krav er viktig. Men krav og anerkjennelse må gå hånd i hånd. Min opplevelse er slettes ikke at det mangler på den harde delen av lederrollen. Det som mangler er tydelighet. Tydelighet på mål, tydelighet på forventning. Basis for disse egenskapene ligger  kompetanse i kommunikasjon. Det er der skoen trykker: For svake kommunikasjonsevner koblet med laber selvfølelse gjerne ispedd narsisistiske trekk. Alle ledere bør spørre seg selv hva som er grunnen til at de har blitt ledere? Er det statusen? Er det anerkjennelsen? Er det makten eller lønna? Hvis svaret er ja på disse spørsmålene og du ikke har et alternativt like godt svar å komme med, er du sannsynligvis på feil plass. Og den som er  på feil plass vil ikke gjøre en god jobb.


Den største utfordringen er at mange ikke engang vet hva som driver dem.
De kjenner seg ikke selv godt nok til å svare på spørsmålene. Den som svarer at hverken status, anerkjennelse eller lønn er viktig for dem, trenger å gå i dybden på seg selv. Samtlige av disse faktorene er vesentlige for oss mennesker. Så sier forskningen innen nevroscience. Det store spørsmålet er hvilken hensikt man har; er du drevet at et personlig mål eller ønske eller av et mål utenfor deg selv? Hvor ærlig du er når du svarer på dette spørsmålet? Det vet bare du selv. Men kanskje også dine medarbeidere…

2 thoughts on “Er du en feminin eller maskulin leder?

  1. Flott at du engasjerer deg, men du kan ikke ha lest mye av reportasjen og innlegget mitt i DN. Det du skriver over er stort sett dine tolkninger av det som trolig stod på nettet. Og som ikke var korrekt gjengitt. Jeg stilte spørsmålet om det KAN ha gått for langt.Og du har trolig heller ikke fått med deg debatten som fortsatte i avisen. synd, da den etterhvert ble interessant.Under kan du lese mitt svarinnlegg i DN nå på fredag. Mvh Frode Dale (den norske ledelseskonsulenten):
    ABSURD SLAKT AV FEMININ LEDELSE
    Noen ganger blir det surrealistsk å lese om noe en ikke har sagt eller ment. I DN 23. juli stilte jeg blant annet spørsmålet om vi har gått for langt i å fokusere på trivsel på jobben, og om vi har latt det relasjonsorienterte lederskapet gå på bekostning av variabler som tydelighet, måling, konsekvenser og resultatoppnåelse. Det samme gjorde HR-Norge da de la frem sin EEI-undesøkelse. Der brukte de begrepet feminin ledelse og noe ubevisst gjorde jeg også det i ett utsagn i reportasjen. I innlegget ble begrepet ikke brukt i det hele tatt.
    Slik sett blir overskriften i avisen om at jeg tar et oppgjør med feminin ledelse misvisende og oppslaget på dn.no om at jeg slakter feminin ledelse helt absurd. Leser en innlegget mitt og brorparten av artikkelen jeg bidro til, så bringer den helt andre og i mine øyne mye viktigere budskaper og spørsmålsstillinger til torgs. Som hvor det dårlige lederskapet kommer ifra, om lederutdanningen i Norge er god nok og om vi snart skal diskutere når ledere skal tilføres hvilken type lederkompetanse.
    At professor Bård Kuvaas (DN 26.juli)ikke ser dette fraværende lederskapet får stå for hans regning. At ledere og medarbeidere ikke trenger klare forventninger, tydelige tilbakemeldinger og veiledning/støtte ifra sine ledere må en vel nesten være akademiker for å kunne påstå. For meg blir det som å løpe et o-løp uten kart, uten poster og uten sekundering underveis. Det går ikke særlig bra. Hverken i skogen eller arbeidslivet. I valget mellom å lytte til svære utenlandske metaanalyser om hva som kjennetegner god ledelse, lytter jeg heller til norske frustrerte medarbeidere og ledere som forteller om det de opplever som dårlig ledelse. For når Kuvaas klarer å si at det ikke er noe stort problem med lav score på oppfølging fordi ansvarliggjorte og involverte medarbeidere ikke trenger oppfølging, så blir jo kardinalspørsmålet om hvorfor 70 % etterspør nettopp oppfølging. Kanskje er de ikke involvert og ansvarliggjort likevel? Når «medarbeiderutvikling» scorer 32 og «inspirasjon» 33 av 100 i EEI-undersøkelsen, så er vel det neppe heller et uttrykk for det Kuvaas kaller effektiv og prestasjonsfremmende ledelse. Kuvaas mener jeg er kunnskapsløs om ledelse. Jeg er usikker på hva jeg bør karakterisere ham som. Kanskje virkelighetsfjern er dekkende?
    Når det gjelder dette med feminisering av ledelse, så er det altså forståelig at skribent Hilde har latt seg provosere av overskriften(e) og begrepsbruken (DN 25.juli). Det har jeg erkjent, og jeg vil fortsette og ikke bruke begrepet feminin ledelse. Det er selvsagt synd at Ingvild Hunsrød mener at mine poenger forsvinner i et tåkete språk. Samtidig kan det jo tenkes at noe av tåken kommer ifra en selv i form av å henge seg opp i et begrep som åpenbart vil prege oppfattelsen av resten av innholdet. Som altså var mye mer enn deskproduserte overskrifter og klipp og lim på nettet. Derfor er det oppmuntrende at Vivi-Ann Hilde (DN 26.juli) forsøker å lede debatten over på et annet og mer fruktbar spor. Der lederes manglende bevissthet om eget lederskap og fravær av ledelsesmot blir påpekt. Journalist Eva Grinde sin kommentar i DN 28.juli omkring utydelige og feige ledere er også et godt innspill i så måte. At HR-Norge i samme avis for øvrig slår fast at det ikke er for mye feminin ledelse, men for lite maskulin ledelse er vel mildt sagt et interessant innspill i denne åpenbart viktige debatten.
    Tilslutt kan jeg ikke dy meg: mon tro om menn hadde blitt like mye indignert og provosert om jeg hadde «slaktet» eller «tatt oppgjør» med maskulin ledelse? Ikke vet jeg, men håpet mitt er uansett at flere enn meg undres over hvor alt dette dårlige og fraværende lederskapet faktisk kommer ifra. Og om den utdanningen ledere får er relevant og anvendbar. Ting tyder jo ikke akkurat på det. Eller?

    • Hei Frode!
      Takk for ditt svar og din oppklaring.
      Det er viktig å få en bred og god debatt rundt temaet ledelse, og meningsutvekslingen er viktig for å lære. Keep up the good work!🙂

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s