Det riktige valget

Imorges leverte jeg mine to barn i barnehagen. Den elste, ei jente, blir fire i sommer. For tiden er en av hennes største oppgaver i forhold til personlig utvikling å utfordre. Det stilles spørsmål ved de fleste ting, grenser testes non stop.

Jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at grensesetting kanskje er noe av det vanskeligste ved å være foreldre. Barnas jobb er å teste grensene. Skal du bygge et hus må du ned på grunnfjellet. Først da er du  sikker på at huset står støtt. Likeledes er det med personlighet. Det ligger i vår natur å teste grenser for å vite hva vi har å forholde oss til. Grenser, regler og rutiner gir oss den trygghet vi trenger for å lære og vokse, for å utvikle oss og for å glede oss.

Som pappa er jeg opptatt av grensesetting. Så også i barnehagen denne morgenen.
Først ble jeg utfordret på frokostinnholdet. Fordi mamma tidligere hadde gitt tillatelse ga jeg nølende etter. Så kom neste prøve. I barnehagen drikker barna av plastkopper, mens de voksne har porselenskrus. Nå ville min datter ha porselenskrus. Jeg sa nei. Min datter visste å reagere. Jeg tok det som et tegn på vranghet og bestemte meg for å stå vennlig, men fast imot, da dette normalt er en strategi som etter et lite minutt eller to gir ønskede resultat. Slik gikk det ikke idag. Min datter ble åpenbart lei seg og begynte å gråte. Jeg ble usikker. Skulle jeg gi etter? Jeg bestemte meg for å stå på mitt. Jeg løftet min datter opp og tok henne med til et rolig hjørne, hvor jeg forsøkte å forklare. Etter at gråten etterhvert stilnet var det imidlertid jeg som fikk forklaringen. Min datters venninne, Hannah, som hadde sittet ved siden av hadde drukket av porselenskrus, noe jeg ikke hadde fått med meg. Med ett gikk det opp for meg. Min datters reaksjon handlet ikke denne gang om å teste grensene – det handlet om status. At venninnen fikk drikke av porselenskrus, mens hun selv måtte ta til takke med plastkrus, ga henne i egen oppfatning lavere status enn venninnen.

Plutselig sto jeg i et dilemma. Skulle jeg stå på avgjørelsen eller gi etter for å normalisere min datters status-opplevelse. Samtidig kom en episode fra min egen ungdom tilbake til meg, hvor min far ikke hadde oppfattet at situasjonen handlet om status og hadde stått på sitt. Den gang oppfattet jeg ham som særdeles urettferdig. Mine verdier var i vill kamp. Hva skulle jeg gjøre?

Normalt vil jeg tenke at det beste hadde vært å vise fleksibilitet. Samtidig er både min kone og jeg enige om at vi er inne i en periode hvor det å stå på reglene er veldig viktig.
Så fikk jeg en idé.
“La du merke til at Hannah spiste fra matboks”, sa jeg til min datter. Hun så på meg.
“Du fikk en ordentlig tallerken,” fortsatt jeg, “en slik som voksne bruker.
Jeg holdt pusten og ventet på effekten. Hun så ut til å tenke over saken  – vurdere for hvorvidt ordentlig tallerken kunne veie opp for plastkopp. Jeg så muligheten.
“Nå har Hannah gått til tegnebordet. Kom! Skal vi gå og spise, så kan jeg sitte litt sammen med deg?”.
Det gikk. Langsomt vendte humøret tilbake. Jeg fortsatte å snakke om den ordentlige tallerkerenen og fant samtidig noe andre eksempler som underbygget hennes status som “stor”. Slik fikk saken et lykkelig utfall.

Etterpå, da jeg var alene i bilen, slo en tanke meg: Hva om jeg ikke hadde oppfattet at det handlet om status? Utfallet hadde neppe blitt like bra, hverken for min datter, meg eller relasjonen.

Barneoppdragelse og ledelse har mange ting til felles. Episoden fra barnehagen kan kanskje virke banal. Men ledere havner også i konflikt og må treffe valg på bakgrunn av sine verdier og oppfattelsen av situasjonen. Noen ganger får man ikke med seg hele bildet og kan treffe valg som får negative konsekvenser. Å forstå atferdsmekanismer som går på status og trygghet, er vesentlig når det gjelder å vedlikeholde gode relasjoner. Og som alle vet, så er både struktur og relasjonskompetanse sentrale elementer i det rammeverk en bedrift har for å nå sine mål.

God helg!
http://www.a-changing.com

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s