Easy come, easy come.

Easy come easy go heter det, og ofte er det slik. Det man ikke jobber for, det man ikke ofrer noe for å oppnå, bryr man seg heller ikke om å beholde. Tiden og kreftene det tar å anskaffe seg noe – uavhenging av om det er et nytt stereoanlegg, kjøkkenbenk eller utdannelse. Det du ikke legger sjela di i forblir sjelløst. Derfor forsvinner det også lett. Du bryr det ikke om det, det har faktisk ingen verdi. For meg er det slik med mye. Samtidig har det gått så langt at jeg lider av den oppfatning at jeg ikke får til noe uten å slite for det. Dermed biter jeg tennene sammen og … ja… lider. Fordi jeg tror at lidelse er forenelig med suksess. Men suksess handler ikke om lidelse. Ofte kan veien til suksess innebære lidelse, men det er ikke smerten som den viktige ingrediensen. Den viktige ingrediensen heter tilstedeværelse. Tilstedeværelse og aksept. Aksept for at det er slik det akkurat er, her og nå. Samt en aksept for at det ikke skal få fortsette å være slik. Da, og da alene, har du et bærekraftig grunnlag for endring. Da og da alene kan du oppnå det du ønsker deg.

Men lidelse og smerte hører ikke med i oppskriften. To kilo tilstedeværelse hver dag, og du er på stø kurs. Progresjonen kommer lett. Og det å være tilstede handler jo kun om en ting: Å ikke være alle andre steder. Easy peacy. Tilstedeværelse trenger ikke komme. Det er bare det tunge som må gå. Ønsker du noe lett, så ta vare på det som er. Å ta vare på handler om bærekraftighet. Ingen ting kommer lettere enn det som allerede er.
http://www.a-changing.com

Jeg vil gjerne høre din mening! :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s