Du skal ikke stjele. Moses´og Bibelens syvende bud. Stjeling er noe som vi idag hovedsaklig identifiserer med smånasking i butikker og fagorganiserte fra Litauen eller Albania. Således kan temaet virke trivielt og endatil feilplassert i en blog som handler om lederskap og kommunikasjon. Men vent nå litt. For led oss ikke ut i fristelsen til å ta for lett på dette. La oss analysere. Og frykt ikke, for jobben er relativt grei. “Du skal ikke” er åpenbar. Det er oss, deg, meg, hvermannsen budet henvender seg til. Så har vi det siste ordet “stjele”: et rent handlingsverb, aktivt og fint som bare det, flott til å tegne livlige bilder i hodene på deg, meg og Hvermannsen. Og der er greia. For bildene vi får i hodet er av en sortmusket og hårete herremann i sandaler som løper usannsynlig fort mellom salgsbodene mens folk skvetter unna, krimskramsbokser går i bakken, appelsinstabler raser og melet fyker til alle kanter. Hva er det han har tatt, denne tyven, spør vi oss, nysgjerrige som vi blir av all dynamikken. Og det er her det ligger. For hva er det tyven har tatt? Hva er det tyver tar? Hva er det som kan stjeles for at det blir relevant for en blog om lederskap og kommunikasjon?

I business er det tre ting som er interessant: Tid, kvalitet og penger. Alt annet er eller bør være ledd i strategien om å generere mer av disse tre entitetene. Så hva med deg? Stjeler du penger? La oss håpe at så ikke er tilfellet. Uansett er det utenfor scope. Kan man stjele kvalitet?  Med litt velvilje kan vi kanskje trekke det dithen at dersom du bidrar med dårligere kvalitet enn gjennomsnittet, så vil du trekke ned (les: ´stjele av´) den totale produkt- og tjeneste-kvaliteten. Men det er heller ikke hit jeg vil heller.
Er du en tyv uten å vite om det? er dagens tittel. Det må altså være noe vi gjør ubevisst.

Så handler det altså nok en gang om tid. Du stjeler tid. Ja, jeg er så freidig at jeg påstår at du gjør det. Alle gjør det; du gjør det, jeg gjør det. Jeg stjeler tid. Jeg stjeler din tid akkurat nå. Selv om det er et mål for meg å skrive så stramt  at intet ord er overflødig, vil det ikke ta deg mange sekundene å finne noe i denne teksten du kan stryke. Ordene stjeler oppmerksomhet. Og oppmerksomhet er den største mangelvare i dagens moderne samfunn – mer enn saltmat og søtmat og penger og gull.
Når du stjeler andres tid, tar du deg til rette. Det skjer oftere enn du tror. Noen som skal på et møte idag? Noen som skal prate med noen idag? Noen som ikke har lommeboka klar til å betale når varene er slått inn i kassa på Kiwi? Vi stjeler hverandres tid hele tiden.
En av de vanligste tyveriene finner sted i samtaler. Når jeg bruker for mye tid på et tema, omtaler en sak for omstendelig eller bruker for mange ord, da stjeler jeg din tid. Så blir du kanskje utålmodig, begynner å tromme med fingrene eller flakke med blikket i et forsøk på å kommuniserer “Get to the point!”, mens alt jeg ser er at du ikke lytter. Du ser meg ikke, hører meg ikke, jeg har ikke din oppmerksomhet og det provoserer meg, for jeg opplever det som om du ikke respekterer meg. Men sannheten er at jeg har stjålet tiden din og nå finner du deg ikke lenger idet. Du har blitt utålmodig, og mer skal det ikke til.

En samtale som kunne blitt en god dialog blir til et innbrudd i en travel hverdag og ender opp med å forrurense relasjonen. For ikke bare er tid stjålet som kunne vært brukt til utvikling, hvile eller ren forlystelse, det har også oppstått en nagende liten følelse ofte omtalt som irritasjon. Ikke bare jeg er irritert. Du er irritert. Relasjonen er irritert, og får det fortsette kan relasjonen bli betent og det går ut over samarbeidet.

Jeg ber deg om tålmodighet. Tålmodighet og overbærenhet med at jeg ikke er bedre til å komme til poenget. At jeg ikke er en dyktigere kommunikator enn at jeg dytter inn en masse unødvendige ord og termer for å få deg til å forstå. Jeg skal være ærlig. Jeg stjeler ofte. Hvorfor er jeg så opptatt av tydelig kommunikasjon? Jo, fordi en av mine mestringsstrategier som slår inn når jeg opplever at noen ikke følger tilstrekkelig med på hva jeg sier, er å pøse på med flere ord. Si det en gang til.  Si det høyere. Til slutt må da vedkommende høre? Eller hva, eller Hva, ELLER HVA?!

Vet du hva? Det funker ikke. Jeg har brukt opp min tildelte oppmerksomhet. Jeg har misbrukt min besøkelsestid slik at den kommunikasjonsporten som ørene representerer, lukker seg. Det er mitt ansvar å sørge for at budskapet når til bestemmelsessted. Og jeg har feilet. Så jeg blir sint. På deg. Selv om jeg burde vært sint på meg selv.

Tydelig kommunikasjon er av mange vurdert til å være en sentral lederegenskap, og for alle som vil bli bevisst sin språkbruk og sitt tidstyveri, her kommer en fin liten øvelse:

Skriv et meddelende ned på et stykke papir. Så setter du deg ned for å stryke alle overflødige ord.

Denne øvelsen er forholdsvis lett å gjøre på papiret. Verre er det når vi snakker. Å lytte til seg selv kan være enda vanskeligere enn å lytte til andre. Ta opp det du sier på “bånd”. Spill det av for deg selv. Skriv ordene du sier ned på et papir og gjenta strykeøvelsen,  legg merke til hvilke ord du bruker som ikke tilfører budskapet mening.

Gjennom å utvikle og forberede tydelig kommunikasjon kan du unngå å stjele tid og oppmerksomhet fra andre. Det beste av det hele er at du unngår å stjele fra deg selv. For sannsynligheten øker for at du faktisk blir både hørt og forstått.

God helg!

Likte du det du leste?
Jeg setter pris på om du deler.